Språk

 

Finnmarks landbruksskole - et historisk tilbakeblikk

Hentet fra Statsarkivet - arkivkatalog 1920 - 1995

Fjøsmester Bjerknes og kua Fagros - Klikk for stort bilde

 

Tanken om en landbruksskole i Finnmark ble første gang lansert på et møte i Finnmark landbruksselskaps styre i 1915. 

Året etter ble saken forelagt Landbruksdepartementet. I 1918 bevilget Stortinget 150 000 kr. til innkjøp av eiendommen Birkelund i Tana samt til reparasjon av hus og nødvendig nybygging. Samlet areal på eiendommen var 90 dekar, av dette var 35 dekar kunsteng og 55 dekar natureng og skogsmark. I tillegg ble det utmålt ca. 50 dekar av statens grunn. Fra barnehjemmet Schanches Minne ble det testamentert rundt 200 dekar til skolen.

 

Finnmark landbruksskole - Klikk for stort bilde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1971 var skolens jordeiendom på ca. 600 dekar, av dette var 280 dekar dyrket. I de første årene gikk skolen under navnet Fagskolen for Finnmarkens næringsliv. Som navnet forteller, var siktemålet noe bredere enn en alminnelig landbruksskole. De første kursoppleggene inkluderte blant annet både navigasjonskurs for fiskere og husmorkurs. I første halvdel av 20-årene ble imidlertid disse kursene lagt ned og skolen fremstod som en mere typisk landbruksskole. I 1923 ble navnet endret til Finnmark landbruksskole.

 

I førkrigsårene var det hektisk aktivitet ved skolen. Det ble bl.a. reist et nytt internat i 1938. Dette skulle komme til å huse et norsk sanitetskompani våren 1939. I august 1940 var det imidlertid tyskerne som overtok. All undervisning ved skolen måtte innstilles, og høsten 1944 ble bebyggelsen i Tana brent. Etter dette skulle det komme til å ta lang tid før skolen igjen var i stand til å oppta elever. Det var en stund på tale å bygge en ny landbruksskole i Alta. Man valgte imidlertid likevel å gjenreise den gamle skolen i Tana.

 

Først i 1956 var gjenreisningen kommet så langt at det første kullet etter krigen kunne begynne. I 1958 ble arbeidet med det nye undervisningsbygget igangsatt. Inntil dette stod ferdig i 1960, måtte undervisningen foregå i internatbygningen. Da man fikk egnede undervisningslokaler, ble lengden på skolens undervisning utvidet fra ett år til 16 måneder. En kunne nå ta inn flere elever, fordelt på to klasser. I begynnelsen av 70-tallet ble 16-måneders kurset utbygget til et 18-måneders agronomkurs. I samme periode ble det foretatt en undersøkelse av hvor det "ble av" elevene etter skolegangen. Denne undersøkelsen viste at ca. 12% var knyttet til gårdsbruk, 27% var engasjert på andre felter av jordbruksnæringen og 61% var engasjert utenom jordbruket. En lignende undersøkelse av kullene som gikk ut av skolen i perioden 1956-1960 viste at henholdsvis 27.4% var knyttet til gårdsdrift, 38.2% engasjert på andre felter innen jordbruket og 34.4% var engasjert utenom jordbruket. Undervisningen ved skolen var delt i en teori- og en praksisdel. Gjennom praksisen ved skolens gårdsbruk fikk elevene erfaring med åkerbruk og husdyrhold.

 

Storfeet har vært det viktigste husdyret ved skolen i hele perioden. I den første tiden satset skolen på stedeget blandingsfe. Fra 1926 gikk man gradvis over til Sidet Trønder- og Nordlandsfe. I begynnelsen av 60-årene begynte man med inseminering av NRF. I de senere årene har skolen også hatt et visst innslag av Jersey-fe.

 

Skolen har også holdt fjørfe helt fra de første årene. I 1936 hadde skolen 105 hvite italienere. I 1957 ble kontrollavlsstasjonen for hvite italienere lagt til skolen og besetningen ble øket til 600. Kontrollavlsstasjonen ble avviklet i 1966 og like etterpå ble hønseholdet lagt ned. I 1985 fikk skolen imidlertid nytt hønsehus for en besetning på 1600.

 

Sau har vært holdt ved skolen i hele perioden. Da skolen ble grunnlagt i 1918, overtok landbruksskolen Vestfinnmarkens sauavlsstasjon. Man startet da med en besetning på 12 sau av rasen Sheviot. Disse ble imidlertid bedekket av værer av lokal rase på sommerbeitet. Avl, i ordets rette betydning, ble dermed vanskeliggjort. Etter krigen startet man imidlertid opp med en ny besetning. Denne gangen med rundt 25 sauer av steigarrasen. Lenge hadde skolen ikke eget sauefjøs. Skolen har derfor periodevis bare hatt omkring 10 sauer som måtte overvintre hos naboer. I dag har imidlertid et eldre hønsehus blitt ombygget til sauefjøs.

 

Svineavl har det også vært drevet ved skolen, men i mindre skala. I de senere årene har skolen dessuten hatt noen hester.

 

I august 1994 overtok fylkeskommunen driften av skolen. I den forbindelse skiftet skolen navn til Tana videregående skole/Deanu joatkkaskuvla. Skolen tilbyr fortsatt både grunnkurs og agronomkurs.

 

Kilde: Statsarkivet

 


Fjøsmester Bjerknes og kua Fagros - Klikk for stort bilde

 

 

 

 

 

 

 

«Fjøsmester Bjerknes og kua Fagros»

 

 

 

 


… og hva har skjedd etter den tid?

 

Avslutningen ovenfor er nok ikke helt nøyaktig. Grunnkurs og Agronomkurs ble avviklet på slutten av -80 tallet, da landbruksutdanningen i Norge gikk fra å være 2-årig til å bli 3-årig.

 

Landbruksskolen i Finnmark var den siste landbruksskolen som ble overdratt fra stat til fylke. I årene fram mot 1994 hadde staten og Finnmark fylkeskommune forhandlet om overtakelsen gjennom flere år. Det hadde gjort at nødvendig restaurering av storfe- og grisefjøset stoppet opp. Fylkeskommunen overtok skolen med midler til drift 2,5 år etter overtakelsen og et tilskudd til ombygging av fjøset. Så startet vurderingen om hva som var best ressursutnyttelse – ombygging eller nybygg. Resultatet ble at i 1998 stod det nye storfe- og grisefjøset klart. Nytt redskapshus med høytørke, stod klar sommeren -97. “Nyfjøset” er fortsatt i bruk, men griseproduksjonen ble avviklet i 2011. Grisefjøset er bygget om til okse- og kalvefjøs. Den nye avdelingen stod klart våren 2013 og har plass til 30 storfe.

 

Hestene ble “reintrodusert” ved skolen ca -94. Et «praksisklasserom» i det som på den tida var hønsehus, ble bygget om til stall for 4 hester. Målet med stall byggingen i -94, var å trekke flere jenter til skolen. Etter Reform -94 utviklet Naturbruksskolene seg mot å bli en “jenteutdanning” og de senere årene har forholdstallet mellom gutter og jenter ved skolen vært nede i 1 gutt pr 5 jenter. Så de siste årene har målet vært å gjøre utdanningen mer interessant for gutter.

 

Eggproduksjonen ble avviklet i 1992. Hønsehuset bygget om til en demobesetning for eggproduksjon og til sauefjøs. Skolen fikk tilbake sauen fra et fjøs vi leide i bygda og har i dag fortsatt en liten demonstrasjon besetning på ca 40 vinterfora sauer. En liten periode hadde skolen 500 høns i burdrift, men denne ble avviklet da innredningen måtte byttes ut. Infrastrukturen rundt leveranse av egg var også blitt borte på den tida.

 

På begynnelsen av 2000-tallet bygget skolen om det gamle storfe og grisefjøset til stall. Dette beredte grunnen for en egen hestelinje ved skolen. Da stallen stod klar kunne skolen ta inn lærlinger i Hestefaget, noe som ble gjort allerede fra 2004. Da reformen Kunnskapsløftet (K-06) ble innført ble det innført en egen utdanning i hestefaget. Fram til da hadde ert vært en tilrettelegging av læreplanen innenfor landbruksfaget.

 

I dag har skolens storfe den høyeste ytelsen i Finnmark for gårdsbruk av skolens størrelse dvs opp til 20 årskyr. I snitt produserer de 10 tonn melk hver i året. Kvaliteten for lammeslakt er også på Norgestoppen.

 

 

gamle dager.png - Klikk for stort bilde

 

Etter “manns minne”  EB

 

 

Skolen slik den så ut før krigen. I dag er det beite for storfe på dette området.


Sist endret 06.06.2016
Fant du det du lette etter?

Kontaktperson

Eva Britt Birkenes
Rektor
78 96 39 04